Man blir ikke født som menneske. Ikke helt.
Man lærer det. Man prøver. Man speiler seg i andre og plukker opp små biter av hva det betyr å være til.
Dette er ikke en roman. Ikke helt, nei. Det er et klagesang. En fluktplan. Et tilbakeblikk skrevet med nag og varme, i like deler. Inspirert av en annen bok jeg leste.
Jeg har alltid vært forsiktig.
Ikke sjenert, ikke svak, bare… varsom. Jeg venter. Jeg ser. Jeg sier lite.
Jeg var barnet som lo for å gjøre de voksne glade, og som tullet for å kjenne meg fri, men jeg lærte tidlig å holde meg i bakgrunnen når det gjaldt. Ikke fordi jeg ikke hadde noe å si, men fordi jeg ikke orket hva det kunne føre til.
Jeg tåler ikke konflikter. Ikke høye stemmer. Ikke “du burde ha sagt ifra.”
Det er ikke det at jeg ikke ser når noe er galt. Det er bare… jeg håper det skal gå over.
Jeg håper at hvis jeg bare holder ut litt til, så retter det seg. At folk kanskje forstår selv.
Så jeg sier sjelden noe. Og hvis jeg gjør det, så har det gjerne gått altfor langt.
Da har jeg allerede vært kvalm av stillheten min i ukevis.
Folk tror jeg er rolig. Men det er ikke ro, det er en mur.
Bak den er alt jeg ikke har sagt.
Det er skummelt, og treffe nye.
Da sommeren nærmet seg mente faren min mente jeg trengte venner.
Han sa det flere ganger den sommeren. Med en slags stillferdig bekymring, som om det å ikke ha noen å være med var et slags hull som måtte tettes før det vokste seg for stort.
Jeg hadde venner. Ikke mange. Men de jeg hadde, var fine. Rolige. Bak en skjerm, i korte møter, innenfor rammer jeg forsto.
Men det var ikke nok, mente han.
Så en dag rakte han meg telefonen sin og sa:
“Ring henne. Datteren til kollegaen min. Dere er jo like gamle.”
Jeg husker panikken. Små, klamme hender. Hjertet høyt oppe i halsen.
Hva i alle dager skulle jeg si?
Det var så fryktelig kleint.
Hun var i den andre enden. Jeg hørte stemmen hennes. Vi snakket om... nerdeting. Det var trygg grunn, liksom. Jeg tror hun nevnte noe om en anime. Jeg svarte forsiktig, og så lo vi litt. Ikke fordi det var morsomt, men fordi det var så ubekvemt å ikke le.
Og slik begynte det.
Ikke med latter, ikke med et felles blikk over klasseromsbordet, ikke med en hemmelighet eller en tegning delt i stillhet —
Men med to fedre som forsøkte å spleise døtrene sine fordi de var bekymret.
Det var ikke bare min far som var frustrert.
Hennes far var det også. Kanskje mer.
Han sa det ikke til henne, men han sa det til min far på pauserommet. Mellom kaffe og knekkebrød, i de små pustene der arbeidsfolk sier det de ikke får sagt hjemme.
Hvordan får du datteren din til å stå opp om morgenen? Hvordan får du henne til å gå på skolen? Hva gjør du, egentlig?
Jeg vet ikke hva faren min svarte.
Han kunne sagt at jeg også er vanskelig. Jeg glemmer ting. Jeg kan være sta. Jeg forsvinner inn i meg selv i dagevis. Jeg svarer ikke alltid når han roper.
Men jeg står opp. Jeg går. Jeg prøver.
Og kanskje det var nok til at jeg ble et slags bevis på at det går an.
Jeg tror hennes far ønsket seg en datter som meg.
En som ikke trengte å dras ut av sengen.
En som ikke alltid hadde vondt i hodet eller magen eller sjelen.
En som ikke svarte med taushet eller sinne.
En som ikke hele tiden hadde noe annet i veien.
Det var ikke rettferdig. Ikke mot henne. Ikke mot meg heller.
Men det var slik det begynte....
Chapter 3
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Vivamus lacinia odio vitae vestibulum vestibulum. Cras venenatis euismod malesuada.
Chapter 4
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Curabitur bibendum ornare dolor, quis ullamcorper ligula sodales.
Chapter 5
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Etiam porta sem malesuada magna mollis euismod.
Chapter 6
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Sed posuere consectetur est at lobortis.
Chapter 7
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Aenean eu leo quam. Pellentesque ornare sem lacinia quam venenatis vestibulum.
Chapter 8
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Praesent commodo cursus magna, vel scelerisque nisl consectetur et.
Chapter 9
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Donec ullamcorper nulla non metus auctor fringilla.
Chapter 10
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Vestibulum id ligula porta felis euismod semper.
Chapter 11
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Maecenas sed diam eget risus varius blandit sit amet non magna.
Chapter 12
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Integer posuere erat a ante venenatis dapibus posuere velit aliquet.
Chapter 13
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Sed posuere consectetur est at lobortis.
Chapter 14
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Aenean lacinia bibendum nulla sed consectetur.
Chapter 15
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Cras mattis consectetur purus sit amet fermentum.
Chapter 16
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Maecenas faucibus mollis interdum.
Chapter 17
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Donec sed odio dui. Nullam quis risus eget urna mollis ornare vel eu leo.